6 Friluftsliv i nærmiljø

Friluftsliv

Hva forbinder du med friluftsliv? Turer ute, naturopplevelser, uteaktiviteter og fellesskap? For mange betyr friluftsliv miljøforandring og en anledning til å oppleve fred og ro, bruke sansene og la seg fylle av naturens mangfold og ulike stemninger. Eventyreren Helge Ingstad beskriver den dype gleden friluftslivet gav ham: «Skogene og vannene står til min rådighet. Jeg sitter i skjorteermene foran teltet og føler meg som en millionær.» (Fra Pelsjegerliv 1931). Og nettopp det er en av hemmelighetene med friluftslivet – de gode følelsene det kan gi – både av frihet, selvstendighet og mestring. Har du lyst til å bli bedre kjent med disse følelsene? Eller kanskje du allerede har kjent på dem?

Undersøkelser viser at fotturer i skog og mark er en aktivitetsform som nordmenn i alle aldrer setter pris på. Tilgjengeligheten vi i Norge har til varierte naturområder er en viktig forutsetning for dette. Friluftsliv kan gjøres enkelt. Med litt erfaring og noen grunnleggende kunnskaper og ferdigheter kan friluftsliv bli til glede og gi overskudd også når været utfordrer og årstidene varierer.

Friluftsliv gir en følelse av frihet, selvstendighet og mestring.

Illustration
Vi kan drive med friluftsliv alene eller sammen med andre.

Friluftsliv gir oss en fin anledning til å koble av og handler om å være ute i naturen. Lista over uteaktiviteter er lang. Vi har alt fra tradisjonelle aktiviteter som fisking, turgåing, skigåing og bading til nyere aktiviteter som stisykling og kajakkpadling. Valgmulighetene er mange når vi skal oppsøke og oppleve naturen. Noen foretrekker de daglige turene med hunden, mens andre oppsøker bratte fjell med klatreutstyr. Vi kan drive med friluftsliv alene eller sammen med familie og venner. Naturen er åpen hele døgnet, og vi kan selv velge hvor avansert friluftslivet skal være.

Friluftsliv handler om å være ute i naturen.

En kort tur med båltenning

Illustration
For mange er bålet selve symbolet på friluftsliv.

Har du kjent varmen fra et bål? Har du sett hvordan flammene danser og hypnotiserer? Bålet har til alle tider vært en viktig kilde til varme, tørke, matlaging og fellesskap. Det har også blitt omtalt som steinalder-tv. På en båltur kan man lete etter ved underveis, og når man finner en egnet bålplass, tenne et bål, lage mat og etter hvert sitte rundt bålet og spise og prate. Du har kanskje sett hvordan kyndige friluftsfolk med frosne fingre får fyr på bålet med én fyrstikk. Det kan virke heftig, men med litt øvelse vil du kunne gjøre det samme og få en god mestringsopplevelse på kjøpet.

Alle turer og all form for friluftsliv starter med planlegging. Selv om det bare er snakk om en kort tur – med eller uten bål – i nærmiljøet, vil du ha glede og nytte av å ha tenkt gjennom en del forhold på forhånd. Du er sikkert kjent med uttrykk som «Ut på tur, aldri sur» og «Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær». Visdommen i disse uttrykkene ligger i å planlegge og forberede seg, krydret med en dose positiv innstilling. Mange vil hevde at planleggingen er en glede i seg selv som skaper felles forventninger.

Forberedelser er nødvendig selv på en kort båltur i nærmiljøet.

En tur i nærheten av skolen

En båltur trenger ikke være lang. Det kan være lurt å utføre de første turene i nærheten av skolen eller hjemstedet ditt. Vissheten om at det er kort vei hjem kan få deg til å føle deg trygg. Men kanskje kan turen bli litt mer spennende om den også fører deg litt utenfor allfarvei og de mest opptråkkede stiene. Tar du avstikkeren fra hovedveien, vil du bli overrasket over hvor fort du kan få opplevelsen av å være alene og gå din egen tur.

Kanskje turen kan gå til et lokalt utsiktspunkt eller til et stemningsfullt tjern eller et fint sted i skogen? Kanskje du kan legge turen langs en lokal elv eller på et lokalt fjell?

Du har kanskje hørt at det er lurt å lytte til erfarne fjellfolk. Er det noen du kjenner som kan bidra med gode tips? Har du en lærer eller en nabo som har bodd i og brukt området i mange år? På Internett kan du søke opp nettsidene til Den Norske Turistforening. Her kan du utforske turmuligheter i ditt eget nærmiljø. Det vil raskt dukke opp turtips og kart med merkede stier og beskrivelser av disse.

Et annet viktig digitalt hjelpemiddel er www.norgeskart.no. Her kan du selv søke opp kart over nærmiljøet og lage ditt eget turkart. Denne nettsiden inneholder verktøy som gjør det mulig å markere og tegne i kartet. Når du er fornøyd, kan du ta et skjermbilde av kartet og lagre det på mobilen eller ta en utskrift. Nedenfor har vi lastet ned et kart med en egenkomponert turrute.

På Internett kan du søke opp og utforske turmuligheter i naturen i ditt eget nærmiljø.

Illustration
Du kan selv markere sti og turmål, og du velger selv hvor mye du vil forstørre kartet. På den måten lager du din egen målestokk. Hva som tilsvarer 100 meter, vises på kartet. Stemmer det at denne turen blir på ca. 800 meter? Kilde:
www.norgeskart.no

Klær og utstyr

Bruk klær som gir deg bevegelsesfrihet. Trange olabukser er ikke å anbefale. Men siden du skal sage og hogge, bære ved og steiner og tenne bål er dyre friluftsklær heller ikke å anbefale. En bomullsbukse holder lenge. En slitt jakke som du ikke er redd for, gjør også nytten. I sekken bør du ha med regntøy. På beina anbefales støvler eller solide sko som tåler fuktighet. Tykke ullstrømper holder deg varm selv om de blir litt våte. Når du skal være ute noen timer, erfarer du raskt at det er godt å ha med en varm lue, vanter og en ullgenser. Et bål vil varme, men ikke med en gang, og bare når du er i nærheten. Husk også at det nærmest er umulig å tørke tursko foran bålet. Derimot er det stor sannsynlighet for at du ender opp med et par svidde sko!

En båltur er en fin anledning til å dele opplevelser og oppgaver med andre. Da kan det være lurt å avklare hvem som tar ansvar for hvilket fellesutstyr (markert med * i lista i margen). Hvis du vil benytte anledningen til å lære deg mer om veivalg, kart og kompass, gjør du lurt i å ta med ditt eget kart og kompass. Du kan lese mer om veivalg og bruk av kart og kompass i kapitlet om orientering. På gymnos.cdu.no kan du lese om hvordan du setter opp en presenning.

Utstyrsliste for en båltur:

  • kart og kompass*
  • gode sko og klær etter været
  • varm genser, lue og vanter/votter
  • fyrstikker*
  • kniv
  • øks og sag*
  • drikke
  • kaffekjele*
  • pinnebrøddeig*
  • litt reserveproviant (nøtter, sjokolade)
  • sitteunderlag
  • presenning og litt tau*
  • førstehjelpsutstyr
  • arbeidshansker*

Avklar hvem som tar ansvar for hvilket fellesutstyr.

Friluftsloven, sporløs ferdsel og god turkultur

Friluftsloven fra 1957 forteller at vi har lov til å vandre, oppholde oss og overnatte i utmark, brenne bål og plukke bær og sopp. Utmark er skog, fjell, myr og alt som ikke er dyrket mark. I innmark kan du ferdes i tida fra 15. oktober til 30. april når marka er frossen eller snølagt. Merk deg at skogplantefelt og hager regnes som innmark. Friluftsloven gir oss unike rettigheter, og de mest sentrale er listet opp nedenfor.

Friluftsloven

  • Vi kan gå og ferdes fritt til fots og på ski.
  • Vi kan bruke kano, kajakk, robåt eller seilbåt i vann og vassdrag.
  • Vi kan fyre bål på en forsvarlig måte i perioden 15. september til 15. april.
  • Vi kan etablere leirplass og overnatte. Det er tillatt å sette opp telt i utmark når oppholdet varer i inntil to netter og avstanden fra bebodde hus eller hytter er mer enn 150 meter.
  • Vi kan plukke bær, sopp, nøtter og liknende.
Illustration
Sporløs ferdsel.

Med rettigheter følger også plikter og ansvar. Du har sikkert hørt uttrykket sporløs ferdsel. Idealet er at vi skal utføre aktivitetene i naturen på en måte som er skånsom for naturen. Det betyr at vi skal ta hensyn til plante- og dyreliv, respektere grunneiers interesser og huske at vi ikke er alene i naturen. I praksis betyr det at vi skal ferdes i, oppholde oss i og forlate naturen så sporløst som mulig.

Du har sikkert opplevd å finne plast og søppel når du ferdes i naturen. En sann naturvenn bidrar til å holde naturen ren. Vi kan ikke ta ansvar for alt, men kanskje vi kan innføre en regel som sier at vi tar med mer søppel hjem enn vi har med ut.

Bålplasser er ikke sporløse

Vi har lov til å fyre opp bål i perioden hvor faren for skogbrann er liten, det vil si fra 15. september til 15. april. Vi kan finne tørr ved i skogen, og vi kan opprette en bålplass. Hvordan kan vi tenne bål på en skånsom måte? Hvis du finner en gammel bålplass, kan du benytte denne. Dersom du googler «godkjente bålplasser» og navnet på kommunen din, vil du enkelt kunne søke deg til offentlig godkjente bålplasser. Dette er bålplasser som er spesielt tilrettelagt.

Vi har lov til å fyre opp bål i perioden hvor faren for skogbrann er liten, det vil si fra 15. september til 15. april.

Dersom du ønsker å lage et bål utenfor de godkjente bålplassene, er det viktig å lage en steingrue. En steingrue har steiner under og rundt bålet. Den forhindrer ikke bare ilden i å spre seg, men bidrar også til å konsentrere og gjerde inn bålet. Steinene vil reflektere varmen nedenfra effektivt og gjøre det lettere å forlate plassen sporløst. Når bålet har brent ut, må du kjøle steinene med vann før du flytter dem tilbake der du fant dem.

På jakt etter god ved

Vi kan faktisk finne mye tørr ved ute i naturen. Sett av tid underveis på turen og gjør det til et eget prosjekt. Du kan finne tørre kvister innerst på store stammer eller på trær som har falt over ende. I store deler av landet vil du ha glede av tørre og døde grantrær. Du vil se, høre og kjenne at dette er god ved. Grana skiller seg nemlig fra løvtrær som bjørk og osp ved at døde trær tørker på rot og barken og de grønne barnålene faller av. Er du oppmerksom og leter litt, er det stor sannsynlighet for at du vil finne slike tørrgraner, enten de står oppreist eller har falt på bakken. Tykkelsen på stammen bør ikke overstige 7–8 centimeter. Tørr granved har en hul lyd når du slår på den, og den skal være lett siden fuktigheten har fordampet.

Illustration
Båltenning krever øvelse.

Noen råd om bruk av sag og øks

Illustration
  • Sørg for å holde redskapen skarp. Beskytt både sagblad og øksehode og pass på at du ikke hogger i stein.
  • Øks og sag må brukes i godt lys!
  • Stokker deler du lettest opp med saga. Før saga rytmisk og lett, og gå gjerne to og to sammen om dere har en buesag. Gjør du det riktig, trengs det lite muskelkraft.
  • Pass på at øksa har fri bane. Kommer den borti en kvist på veien, kan den forandre retning, og da kan ulykken være ute.
  • Se til at du har stammen mellom deg og øksa når du kvister en stamme.
  • Husk å ha fri bane og pass på at det ikke er noen andre mennesker i nærheten, når du bruker øks. Pass også på å ha en stødig og bred beinstilling og et godt underlag for kubben du vil kløyve. En stubbe eller rotstokken på tørrgrana du har felt, kan gjøre nytten.

Til opptenning kan du bruke den tørre, fine kvisten som du finner under «skjørtet» på store grantrær. Never (bark fra bjørk) er også bra. En tommelfingerregel for å unngå å skade bjørka er å la være å bruke kniv. Det gjelder å lete til du finner fin never som lett løsner. Gode neverflak veier lite, og det er ikke alltid du finner dem der dere slår leir. I fuktig vær kan det være gunstig å tørke den litt på forhånd ved å putte den i jakkelomma eller innenfor genseren. Når du kløyver kubber av tørrgran, kommer du inn til kjerneveden. Lager du fliser av denne, har du utmerket oppfyringsmateriale.

Hemmeligheten med å få opp et fint bål ligger i forberedelsene. Veden må være tørr, den må kløyves og kappes i mindre biter, og du må bygge bålet slik at det blir god tilgang på luft. Er du redd for at du ikke skal finne god ved, er det et lurt triks å ta med noen tørre kubber hjemmefra. Det er en veldig god følelse når flammen fra fyrstikken antenner flisene og den gradvis tykkere oppfyringsveden som du har stablet. Etter hvert vil greiner, tykkere kvister og kubbene antenne.

Skal du ha et bål som brenner en stund, og som er egnet til både samvær og matlaging, starter du med å legge et godt underlag av grov ved. Det gjør ingen ting om den er litt rå. Bygg på med finere og tørr ved og avslutt med det du skal bruke til opptenning.

Når bålet tennes, bør du mate de første flammene med litt never eller noe av den tørre, fine kvisten. Hvis du tenner på toppen av bålet, blir de første glørne fanget opp av veden under som tørker og etter hvert antenner.

Enkel mat på bål – pinnebrød og bjørkete

Illustration
Du merker at brødet er gjennomstekt når du kan trekke det av pinnen uten at det sitter noe deig igjen.

Vi kan lære av den samiske båltradisjonen. I lavvoen var bålet sentrum, og all mat ble tilberedt her, så det gjaldt å ha god tilgang på fin, oppkuttet ved. Med denne kunne de enkelt regulere bålet og varmen etter behov.

På et bål kan vi bake, steke, grille og koke. Du kan grille pinnebrød og koke gran- eller bjørkete på bål. Det kan være lurt å tilberede pinnebrøddeigen hjemme. Emner til grillpinner finner du i nærheten. Det beste resultatet får du om emnet har tommeltykkelse, barken er fjernet og du snurrer deigen rundt pinnen slik som på bildet. Dette krever et godt håndlag med kniven. Selve grillingen bør skje når flammene har gitt seg noe og glørne i bålet avgir god varme. Kunsten er å være tålmodig.

Selv om bjørkebladene er mest smakfulle og sukkerholdige tidlig på våren, kan vi lage te på bjørkeblader til langt på høst. Litt sukker eller honning kan kompensere for at bladene er mindre smakfulle på denne tida av året. Også når det gjelder grana, er de vårferske skuddene mest smakfulle, men grana er grønn hele året og egner seg også godt til te. Når kjelen med vann koker, fylles den med bjørkeblader eller barkvister som får trekke. Så er det bare å nyte smaken av natur.

Oppskrift på pinnebrøddeig:

2 deler hvetemel (3 dl)

1 del sammalt hvete (1 1/2 dl)

1 del vann (1 1/2 dl)

Litt salt (1 klype)

Litt bakepulver (1 ts)

Sukker eller ost kan gi smaksvariasjon

Illustration
Bruk arbeidshansker når du flytter varme steiner.

Sikkerhet og førstehjelp

En dagstur med bål krever at du er oppmerksom når du bruker skarpe redskaper, og at du har rutiner for å sikre at ilden ikke blir til skade for verken mennesker eller omgivelser. Det betyr at du må være våken og rolig når du er i nærheten av bålet. Når du håndterer bålet og flytter varme steiner etter at det er slukket, bør du bruke arbeidshansker. Da unngår du å brenne deg. Samtidig er det greit å vite hvordan du skal håndtere en brannskade, om ulykken skulle være ute. Det kan jo være at du er på tur med noen som er litt mindre erfaren enn deg selv.

 

En dagstur med bål krever at du er oppmerksom når du bruker skarpe redskaper, og at du har rutiner for å sikre at ilden ikke blir til skade for verken mennesker eller omgivelser.

Vi behandler små brannskader (rødt, vondt, kanskje blemme) ved å kjøle ned skadestedet med kaldt vann så fort som mulig og til smerten avtar (5–30 minutter). Det finnes også branngelé som kan brukes til smertelindring. Er brannskaden mer alvorlig (sår og/eller blemmer over større område), må du avslutte turen og oppsøke lege. Skaden dekkes til med kompress og gasbind, som gjerne kan være fuktig for å lindre smerten.

Ved feil eller uoppmerksom bruk av kniv, sag og øks kan det fort oppstå kuttskader. Dette kan være overfladiske eller dypere sår. Som oftest holder det med plaster og kanskje tape. Noen ganger kan det være behov for kompress og gasbind for å stoppe blødningen. Ved dypere kutt vil du ha behov for strips eller sårtape for å lukke såret. Såret må dekkes med plaster eller kompress. Avslutt turen og oppsøk lege hvis såret er så dypt at dere har problemer med å stoppe blødningen.

Førstehjelpssituasjoner er heldigvis noe de færreste av oss opplever, men som ofte gjør oss usikre når de først inntreffer. Derfor skal du ha lav terskel for å rådføre deg med fagfolk. Ringer du 113 (medisinsk nødnummer), møter du en kyndig helseperson som kan gi deg veiledning.

«Er du i tvil, er du ikke i tvil». Ring 113 for nødhjelp.

Å ferdes ute i naturen en kilde til livsmestring

For mange er friluftsliv mental rekreasjon og en anledning til å hvile og koble av. Vi kan også snu på uttrykket og si at friluftsliv gir oss en anledning til å koble på. Lek, aktivitet og praktiske oppgaver i naturen er gode betingelser for å utvikle motoriske ferdigheter. Glatte steiner og ulendt terreng stiller krav til balanse. Det samme kan vi si om bruk av skarpe redskaper som kniv, øks og sag. Dessuten har du kanskje kjent på en følelse, eller en indre stemme, som sier at nå klatrer jeg ikke høyere, eller nå går jeg ikke lenger ut på kanten. Friluftsliv gir oss massevis av muligheter til å erfare og lære med kroppen. Etter hvert blir du vant til og fortrolig med å ferdes ute i naturen. Sannsynligvis har denne kompetansen stor overføringsverdi til livet for øvrig.

Illustration   Oppgaver

  1. Hva forbinder du med friluftsliv? Gi en kort beskrivelse.
  2. Gå inn på www.ut.no eller www.norgeskart.no. Beskriv to alternative turer du kan ta i ditt eget nærmiljø.
  3. Hva er viktig når du skal finne ved og fyre opp et bål?
  4. Hvilke rettigheter og plikter følger med friluftsloven?
  5. Har du selv opplevd mestring i naturen?
  6. Hvordan tenker du at slik mestring kan ha overføringsverdi til livet for øvrig?

Illustration   Sammendrag

  • Friluftsliv gir en følelse av frihet, selvstendighet og mestring.
  • Friluftsliv handler om å være i naturen.
  • Bålet er en viktig kilde til varme, tørke, matlaging og fellesskap.
  • Alle turer og all form for friluftsliv starter med planlegging.
  • Gode forberedelser er nødvendig selv på en kort båltur i nærmiljøet.
  • På Internett kan du søke opp og utforske turmuligheter i naturen i nærmiljøet ditt.
  • Vi har lov til å fyre opp bål i perioden hvor faren for skogbrann er liten, det vil si fra 15. september til 15. april.
  • En dagstur med bål krever at du er oppmerksom når du bruker skarpe redskaper, og at du har rutiner for å sikre at ilden ikke blir til skade for verken mennesker eller omgivelser.